Comptine D’un Autre Ete

Dette er den vakre sangen jeg har i videoen. Den heter Comptine D’un Autre Ete av Yann Tiersen. Det er den vakreste melodien jeg vet, etter Little Deschutes av Laura Veirs.  

Må bare si hvor glad jeg blir hver gang jeg sjekker kommentarene, og hver gang er det en eller to nye. Nå har jeg også førtitre følgere på Bloglovin’ <link. Tusen takk! Målet mitt er ikke å få en million lesere, men det gir meg utrolig mye motivasjon når jeg får så masse fine kommentarer fra så utrolig fine mennesker som dere. Det hjelper på selvtilliten!

Du møter en person du aldri har møtt før. Det eneste dere har gjort er å utveksle noen få ord over internett. Dette er noe jeg gjorde mye før, men denne gangen er det på en måte annerledes. Jeg blar mye ofte gjennom andre blogger og det er utrolig hvor kreative og vakre blogger man kan finne. Jeg og Johanne møttes forrige uke og hadde det super koselig. Du vet den følelsen du får når du og en annen person har veldig mye til felles, du føler dere har kjent hverandre for alltid og du føler du kan relatere utrolig mye til den andre personen. Slike mennesker vokser ikke på trær, har jeg skjønt. Men de finnes, og du vil finne de du også hvis du føler deg alene på den måten. Kanskje ikke gjennom internett, men kanskje du er i en sosial sammenheng en gang, og plutselig sier du hei til en person, og dere begynner å snakke sammen.. Kanskje dette blir et bekjenskap for livet?

(Dette er i litt feil rekkefølge, bildene altså, men det får gå) Vi var i allefall på Frøken Dianas Salonger på Grünerløkka. Verdens fineste vintagebutikk jeg har sett i allefall. Alle burde ta seg en tur. De har så uendelig mye fint. Velouria Vintage (usikker hvordan det skrives) er også en veldig fin butikk. Dit skal jeg snarest å se etter ballkjole.

 Søstrene grene er også en av mine favorittbutikker.

De hadde så masse fine masker at jeg tror jeg døde. Jeg vil ha denne og den som er avbildet på neste bilde.

Og jeg fikk denne lyskulen til tretti kroner av Johanne. Den er fra Tiger. Jeg pleier å skru den på i et helt mørkt soverom før jeg sovner. Det er så fint å høre på en nydelig sang og se i taket. Og bare drømme seg bort.

Jeg fremstår ofte som en kald og overlegen person om du ser meg på gata. Før jeg trodde at folk ikke likte meg for den jeg var, så jeg trakk meg unna. Det er og var bare en fasade. En mur jeg har bygd opp grunnet ting jeg har gått gjennom før. Denne muren er heldigvis på vei til å falle, og det er jeg utrolig glad for. Jeg har innsett så mye i det siste, men det er fortsatt mye jeg kommer til å innse. Ting er på vei opp, og det går bare oppover og oppover. Jeg ser ingen nederlag.  Jeg føler jeg endelig har funnet et sted hvor jeg kan utvikle meg og vokse. På den måten jeg vil. Både politisk, sosialt og som person. Jeg har alltid slitt med å føle meg velkommen i gjengen, men den tid er forbi nå. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange flotte  mennesker i det siste, og jeg føler jeg blomstrer. Som aldri før. Jeg har lagt vekk mye av det selvopptatte synet på meg selv. Jeg ser hvor mye det hjelper meg å tenke hvordan andre mennesker er isteden for å reflektere over meg selv som person.

Håper du som leser bloggen min også har det fint fortia. Alle fortjener å ha det bra. Og jeg håper jeg sprer litt lykke, det er planen min fremover i allefall. Vær deg selv, tenk positivt, ha tro på din styrke, og sett pris på de små gledene i livet. Og ikke vær redd for å si ifra til noen du stoler på hvis ting ikke er sånn de skal. Det kan gjøre en utrolig stor forskjell å gråte litt i blandt.